EU's premierer kræver hårdere og samlet respons på russiske hybridangreb
Finlands premier Petteri Orpo opfordrer EU til at reagere hårdere og mere samlet på russiske hybridangreb, mens fortsat støtte til Ukraine og øget pres mod Rusland. Estonske embedsmænd mener, at russiske angreb bør betegnes som statsterrorisme frem for hybridincidenser.
Hovedpunkter
- Petteri Orpo opfordrede europæiske land til at stå som en samlet front og reagere hårdere på Ruslands hybridaktiviteter.
- Ifølge Orpo skal EU fortsat give Ukraine omfattende militær støtte og samtidig øge presset mod Rusland.
- Han foreslog handelspolitik, skærpede sanktioner og visaregler samt pres på den russiske skyggeflåde som midler til at styrke presset.
- Estlands indenrigsminister Igor Taro sagde, at russiske sabotage- og cyberangreb bør ses som statsterrorisme, ikke som hybridincidenser.
- Ifølge Financial Times ramte cyberangreb næsten 100 supermarkeder i Belgien, Luxembourg, Finland, Irland og Sverige.
- Sverige har meddelt målrettede grænsekontroller i seks måneder mod sabotage og andre hybridangreb fra aktører knyttet til Rusland.
- I Polen blev seks mistænkte anholdt i begyndelsen af november i forbindelse med et kriminelt netværk, der efter forsøgernes oplysninger arbejdede for russiske efterretningstjenester.
Hvorfor det er vigtigt
Udsagnene afspejler voksende europæisk bekymring for sabotage, cyberangreb og andre angreb, som embedsmænd lægger skylden på Rusland. Den foreslåede respons omfatter samlet europæisk handling, strammere sanktioner, handels- og visepolitik, pres på den russiske skyggeflåde og fortsat militær støtte til Ukraine. Den foregående diskussion om, hvorvidt angrebene skal betegnes som hybridincidenser eller statsterrorisme, afspejler forskellige formuleringer og politiske prioriteringer blandt europæiske embedsmænd.
Hvad der skete
Finlands premier Petteri Orpo sagde, at truslen fra Rusland vokser, og opfordrede europæiske land til at reagere hårdere og som en samlet front. Han understregede behovet for fortsat omfattende militær støtte til Ukraine og foreslog samtidig at øge presset gennem handelspolitik, skærpede sanktioner og viseregler samt pres på den russiske skyggeflåde.
Estlands indenrigsminister Igor Taro hævdede, at Moskva systematisk angriber europæisk infrastruktur, herunder kritisk інфраструктура samt militær og forsvarsrelaterte objekter, samtidig med å holde seg under terskelen for åpen militær aggresjon. Han foreslo at slike handlinger skulle omtales som statsterrorisme. Estonske myndigheter etterforsker angrepene og undersøker mulige sårbarheter som hackere kan ha utnyttet. Ifølge Taro ble flere mistenkte i Milrem Robotics-undersøkelsen pågrepet i løpet av noen timer, og han mente at de var ansatt av russiske strukturer.
Taro støttet også opphør av utdeling av turistvisa til russiske statsborgere og ba Europa vurdere risikoen tidlig og forberede seg på mulige angrep. Cyberangrep i supermarkednett har ført til overoppheting av kjøleutstyr og skader på millioner av euro, mens Financial Times rapporterte at nesten 100 supermarkeder i Belgia, Luxembourg, Finland, Irland og Sverige var berørt. I Polen ble seks mistenkte anholdt i starten av november i en organisert kriminell gruppe som etter etterforskningens opplysninger arbeidet for russiske etterretningstjenester.
Sådan beskriver ukrainske kilder det
Ukrainsk dekning fokuserer på europeiske leders krav om en samlet respons på russiske hybridhandlinger og fortsatt militær støtte til Ukraina. Den vektlegger sanksjoner, viserestriksjoner, press på Russlands skyggeflåde og betydningen av å motvirke angrep mot europeisk infrastruktur. Dekningen fremstiller også Estlands karakterisering av russiske angrep som statsterrorisme og melder om mistenkte russisk etterretningsaktivitet i Polen.
Sådan beskriver internationale kilder det
Den internasjonale vinklingen dreier seg om europeisk sikkerhetspolitikk, motstandsdygtighet mot hybridtrusler og hvilken terminologi som brukes om angreb tilskrevet Russland. Den tar med Sveriges grensekontroller, etterforskningene i Estland, cyberangrepene mot supermarkeder og vurderinger av at Russland tester NATO og Vestens motstandsdygtighet.
Hvor dækningen adskiller sig
Embedsmenn er uenige om hvordan russiske angreb i Europa skal karakteriseres. Petteri Orpo la vekt på en samlet og hardere respons på hybridhandlinger, mens estonske embedsmænd argumenterte for at russisk aggresjon bør behandles som statsterrorisme, ikke som hybridincidenser. Margus Tsahkna støttet et mer bestemt språk og закликал європейські лідери припинити називати російські атаки гібридними.
Baggrund
Sverige meddelte målrettede grensekontroller i seks måneder for å motvirke sabotage og andre hybridangreb fra aktører knyttet til Russland. Estonske myndigheter opplyste at mistenkte deltakere i Milrem Robotics-undersøkelsen var pågrepet, mens angrep på supermarkedenes kjølenett forårsaket skader på millioner av euro. Estonske og litauiske embedsmænd sa at Russland tester Vestens motstandsdygtighet. Litauens president Gitanas Nausėda vurderte at Russland ikke er klar for storskalige militære operasjoner mot NATO, men nærmer seg anvendelsen av artikkel 5.