Sortehavet blev verdens farligste sørute i 2026 med over 570 angrebne skibe

Hvorfor det er vigtigt

Med over 570 angrebne skibe og mindst 40 døde sømænd blev Sortehavet i 2026 den dødeligste sørute i verden, mere end Persiske golf. Angrebene påvirker globale handelsruter og har gjort det vanskeligere og dyrere at drive handel i området. Samtidig falder skibstrafikken gennem Ukraine's havne drastisk, hvilket begrænser landbrugseksporten, og angreb tæt på Rumæniens kyst bringer konflikten tættere på NATO-territorium.

Hvad der skete

Sortehavet har gjennom 2026 blitt rammet av en rekke angreb på handelsskip og havneinfrastruktur. Totalt ble over 570 skip angrepet og minst 40 sømænd omkom, noe ifølge opplysninger fra Ambrey og Den internasjonale sjøfartsorganisasjon. Angrebene tok seg opp i sommeren: fra juli til september ble rundt 387 skip angrepet, mer enn fem ganger så mange som i forrige kvartal, og i tredje kvartal skjedde det i gjennomsnitt mer enn fire angreb daglig. Ambrey anslår at Russland stod for rundt 90 prosent av angrepene på søfarten de siste 45 dagene.

I oktober ble flere skip angrepet nær Rumæniens kyst. Den 15. oktober ble den 37 år gamle kjemiske tankeren Wine Trader angrepet av to droner mens den ventet på last fra Moldova. Den 22. oktober ble en annen tanker angrepet; én sømann døde og tre forsvandt. Den 23. oktober ble lasteskipet Khoryv angrepet. Skipet brente og sank, én sømann døde og tre forsvandt. Til sammen ble seks handelsskip angrepet i løpet av ti dager i midten av oktober. Rumæniens president Nicusor Dan anklagede Russland for eskalering nær NATOs grenser, mens Romania og Bulgaria ba NATO-allierte om sterkere luftvern og midler mot droner. NATO skal etter rapportene sende flere fly og droner til Sortehavet.

Sådan beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder fremhever de direkte konsekvensene for landets havne: i september behandlet portene i Store Odessa færre enn 10 skip, mot rundt 400 i juli. Maritim eksport av ukrainske landbrugsvarer falt i august til 1,4 millioner tons, omtrent 75 prosent av nivået før krigen. Dekningen tar også opp ukrainske droneforces sitt inngrep i kampen mot russisk søfart og den påfølgende russiske responsen, der angrep mot skip som besøker ukrainske havne ble intensivert.

Sådan beskriver internationale kilder det

Den internasjonale dekningen understreker at Sortehavet nå er den farligste søruten i verden, foran Persiske gulf både når det gjelder antall angrep og antall døde sømænd. Den velskapte oppmerksomhet rundt angrepene nær Rumæniens kyst, landets meldinger om skade og savnende manning, og presidentens politiske reaksjon. De økonomiske effektene beskrives gjennom høye kostnader for krigsforsikring, bekymring rundt skips alder og tilstand, og at rederier motvillig sender skip inn i Sortehavet.

Hvor dækningen adskiller sig

Kildene er uenige om hvor stor økningen i angrep fra juli til september var sammenlignet med foregående kvartal: noen oppgir mer enn fem ganger, andre mer enn fire ganger. Det er også різні beskrivelser av kjemikalietankeren Yara J: ifølge noen beretninger sto den på anker nær Sulina-kanalen, mens andre melder at den også ble angrepet.

Baggrund

Ukrainske angrep mot russisk søfart begynte med et forsøk på å stanse dieselforsyningen til okkupert Krim og spredte seg senere til søfarten i Kerch-stredet. Robert Brovdi, kommandør for Ukraines ubemannede styrker, sa i september at Kyiv hadde ramt over 300 russiske skip i løpet av 11 uker. Russland svarte med å forsterke angrep mot skip som besøker ukrainske havne. Ukraine og Russland står til sammen for over en fjerdedel av verdens pshenkehandel. Gjennom de svartehavsbaserte havnene går fortsatt rundt 10 prosent av Ukraines eksport av korn, oljevekster og tilknyttede produkter. Noen selskaper som fortsatt opererer i Sortehavet, bruker eldre skip med billigere forsikring; enkelte er opptil 50 år gamle og i utilfredsstillende teknisk stand.