Udgivet · Opdateret

Finlands præsident og Norges statsminister talte med Putin om krigen i Ukraine

Alexander Stubb og Jonas Gahr Støre talte den 27. oktober med Vladimir Putin om blandt andt krigen i Ukraine og forberedelserne til en tredelt forhandlingsmøde i Abu Dhabi. Efter samtalen sagde de til Volodymyr Zelenskyj, at Rusland efter deres vurdering var alvorligt indstillet på mødet. Ukraines deltagelse i den planlagte møde afhænger dog af USA.

Hovedpunkter

  • Stubb og Støre tog і egen bevilling initiativ til telefonmødet med Putin den 27. oktober og talte på egne vegne og deres landes vegne, ikke for hele EU.
  • Telefonmødet varede 90 minutter i stedet for de planlagte 20.
  • Før samtalen drøftede Stubb og Støre dagsordenen for den tredelte møde i Abu Dhabi med Zelenskyj.
  • Efter samtalen vurderede de, at Rusland var alvorligt indstillet på forhandlingsmødet i Abu Dhabi.
  • Ukraine har foreslået at drøfte de første deeskalerende skridt i energi og på havet, udveksling af krigsfanger og formatet for et møde på lederniveau.
  • Gennemførelsen af det tredelte møde afhænger af USA, som har bedt om at udsætte en planlagt møde i Bruxelles på grund af situationen i Mellemøsten.
  • Putin gentog kravet om, at enhver fredsordning skal anerkende »realiteterne på jorden«.

Hvorfor det er vigtigt

Kontakten mellom Putin og europeiske ledere som støtter Ukraina, har skapt en ytterligere diplomatisk kanal for samtaler om å avslutte krigen. Putins gjentakelse av kravet om å anerkjenne »realiteterne på jorden« og hans manglende vilje til å inngå kompromiss om Donbass viser likevel liten bevegelse i Russlands sentrale krav. Vurderingen fra Stubb og Støre kan påvirke utsiktene til det planlagte tredelte forhandlingsmødet i Abu Dhabi, men gjennomføringen var avhengig av USA.

Hvad der skete

President Alexander Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre tok i egen bevilling initiativ til telefonmødet med Putin den 27. oktober fra Helsinki. Samtalen var en fortsettelse av møtet deres i Oslo den 20. oktober og ble gjennomført etter at de hadde snakket med Zelenskyj og blitt enige om dagsordenen for det planlagte tredelte forhandlingsmødet i Abu Dhabi.

Under samtalen dro de opp den europeiske holdningen om å få slutt på krigen og diskuterte sikkerhet og stabilitet i Østersjøen og Nord-Europa. Ifølge Financial Times, med henvisning til opplyste kilder, brukte Putin mesteparten av samtalen på å holde en «forelesning» om historie, mens muligheten for umiddelbar våpenhvile i praksis ikke ble diskutert.

Etter samtalen ringte Stubb og Støre Zelenskyj og formidlet både den samlede holdningen de hadde formidlet og Putins synspunkt. De vurderte etter samtalen at Russland var alvorligt innstilt på forhandlingsmødet i Abu Dhabi. Etterpå skulle de informere rådgivere for nasjonalsikkerhet i andre europeiske land og partnere om samtalen.

Putin gjentok at utvidelse av NATO var en av «årsakene til krigen» og sa at disse måtte fjernes før eventuelle fredssamtaler. Han krevde også at enhver fredsordning skulle anerkjenne »realiteterne på jorden«. Ifølge Reuters, med henvisning til en kilde nær Kremlin, avviste han kompromiss om Donbass under samtalen. ISW tolker kravet om å anerkjenne »realiteterne på jorden« som et krav om å anerkjenne okkuperte ukrainske områder som en del av Russland før en våpenhvile eller fredsordning kan inngås.

Sådan beskriver ukrainske kilder det

Ukraineske medier fokuserer på at samtalen var avtalt med Ukraina, at innholdet ble formidlet til Zelenskyj, og på vurderingen av Russlands beredskap for møtet i Abu Dhabi. Den foreslåtte dagsordenen legger vekt på deeskalering i energi og på havet, fangeutveksling, sikkerhetsgarantier, ukrainske sikkerhetsprioriteringer og en generell avslutning av krigen. Territorielle spørsmål omtales som en «rød linje» for Kyiv og skal etter Zelenkysj syn bare behandles av lederne for statene som kriger. Forhandlingsdelegasjonen arbeider daglig med diplomatiske prosessen, sikkerhetsgarantier og økonomiske spørsmål, og Zelenskyj sa han ikke hadde et alternativt oppsett for den, men var åpen for alternative kandidater.

Sådan beskriver internationale kilder det

Internasjonale vurderinger og institusjonelle uttalelser understreker det maksimale ved Putins krav, hans mangel på ettergivenhet når det gjelder Donbass og utilstrekkelig vilje til fredssamtaler. EU-kommisjonen sa at den ikke så noen særlig vilje fra Putin til å delta i fredssamtaler, og at den manglet informasjon om europeisk deltakelse i forhandlingene i Abu Dhabi. Kommisjonen oppfordret samtidig til en enhetlig europeisk holdning og til at en samlet melding skulle formidles til Putin. Omtalen av samtalen som Putins første direkte kontakt med valgte europeiske ledere etter samtalen med Emmanuel Macron i juli 2025 viser samtidig en splittet europeisk reaksjon. Sikkerhet i Nord-Europa og Østersjøen, spørsmålet om sanksjoner og Europas fremtidige ro ved forhandlingsbordet var også sentrale.

Hvor dækningen adskiller sig

Kilder er uenige om where på to punkter. For det første vurderte Stubb og Støre at Rusland var alvorligt innstilt på møtet i Abu Dhabi, mens European Commission sa at den ikke så noen særlig vilje fra Putin til å delta i fredssamtaler. For det andre beskrives omfanget av forhåndsvarslingen ulikt: Noen kilder sier at Stubb og Støre varslet Ukraina og USA, mens andre opplyser at EU-kommisjonen kjente til samtalen, men at europeiske partnere ikke var blitt varslet, noe som skapte reaksjoner.

Baggrund

Tredelte møter mellom Ukraina, USA og Russland hadde vært på pause siden februar året før, og gjenopptakelsen var planlagt for måneden etter. Før samtalen med Putin snakket Stubb og Støre med Zelenskyj og samlet temaene for det planlagte møtet i Abu Dhabi. USA hadde tidligere foreslått demilitariserte soner i Donbass og på Kinb Nessjøen, som en del av kosasjonen, mens Ukraina hadde sagt at den var klar til å drøfte slike kompromiss på riktig nivå. En tidligere planlagt møde i Bruxelles med USA, EU-ledere og NATO-generalsekretæren ble utsat av USA på grunn av spørsmål knyttet til Mellemøsten.