Ukrainian og rumænske myndigheder linker brand ved rumænsk forsvarsfabrik til russisk styret agentnetværk

Hvorfor det er vigtigt

Påstandene viser, at ukrainere i Europa kan rekrutteres i det skjulte til sabotage og deretter kontrolleres gjennom utpressing eller trusler om straffeforfølgelse. Infrastruktur og forsvarsrelaterte anlegg står overfor avledningsangrep som skal skremme europeere, forstyrre militær hjelp til Ukraina og fremme antirelatiske holdninger. Polen har den største rapporterte andelen av russisktilknyttede sabotagehandlinger og er en hovedprioritet fordi en betydelig del av hjelpeforsendelsene til Ukraina går gjennom landet. Å avsløre rekrutteringskanaler og utveksle etterretningsinformasjon med europeiske partnere kan bidra til å eksponere nettverk og beskytte mulige mål.

Hvad der skete

I september oppstod en brand nær forsvarsfabrikken Carfil SA i Brașov i Rumænien. Rumensk etterretningstjeneste fastslår at branden var forbundet med et nettverk av agenter styrt av russiske etterretningstjenester. Tre personer ble mistenkt: en ukrainsk og to belarusiske statsborgere. De ble anholdt i EU, der de trolig holdt på å forberede lignende forbrytelser.

Samtidig opplyser Ukraines utenriks etterretningstjeneste at russiske etterretningstjenester rekrutterer sårbare ukrainere, blant annet flyktninger, til sabotagehandlinger i Europa. Rekrutteringen skjer særlig i sosiale nettverk, meldingsapper og jobbsøkergrupper der det tilbys lett tjente penger eller hjelp til økonomiske problemer. Den første oppgaven kan være å fotografere et objekt eller plakere merker, mens senere oppdrag kan innebære overvåking, skade på eiendom, brannstiftelse eller sabotasje. Utførerne instrueres i å filme resultatene av oppdragene og rapportere til kuratoren.

Noen utførere skal etter opplysningene ikke vite hvem de arbeider for, og de kan få ingen betaling. Etter en sabotagehandling kan de bli kontrollert gjennom utpressing og senere stå overfor arrestasjon og langvarig fengsel. Ifølge den ukrainske tjenesten er de viktigste målene å skremme europeere, svekke militær hjelp til Ukraina og skape antirelatiske stemninger. Den ukrainske tjenesten opplyser også at den utveksler informasjon med europeiske partnere og bidrar til å identifisere rekrutteringskanaler og mulige sabotagemål.

Sådan beskriver ukrainske kilder det

Ukrainsk dekning fokuserer på påstanden om atRussland rekrutterer sårbare ukrainske flyktninger, bruker trinnvis eskalerende oppdrag og utvider dem til sabotage. Gjerningsmenn risikerer arrestasjon og langvarig fengsel etter å ha utført en sabotagehandling. Samtidig fremheves opplysningene om samarbeid med europeiske etterretningsorganer og advarsler mot mistenkelige tilbud om raske inntekter. Polen presenteres som det viktigste målet, både på grunn av sin rolle i hjelpeforsendelsene til Ukraina og den rapporterte konsentrasjonen av sabotagehandlinger.

Hvor dækningen adskiller sig

Ukrainsk etterretningstjeneste tilskriver branden i Brașov og den bredere sabotagekampanjen direkte til russiskstyrte agentnettverk. Russland tradisjonelt nekter å ha dannet agentnettverk i EU for hybride operasjoner.

Baggrund

Siden 2022 er omtrent 200 sabotagehandlinger knyttet til Russland registrert i Europa, hvorav Polen står for 21 prosent, og over 170 gjerningsmenn er identifisert. Rekruttering skjer hovedsakelig gjennom sosiale nettverk, meldingsapper og jobbsøkerchatter ved å tilby lett tjente penger eller løsninger på økonomiske problemer. De første oppgavene er typisk å fotografere objekter eller plakere merker, og kan senere utvikle seg til overvåking, skade på eiendom, brannstiftelse og sabotasje. Utførerne kan bli bedt om å filme resultatene, og noen vet kanskje ikke hvem de arbeider for eller får ingen betaling. Russland традиційно заперечує причетність до формування агентурних мереж в Європейському Союзі.